Trehusbyen Risør

Informasjon om Trehusbyen Risør - Klikk for stort bilde

The town of wooden houses - Die Holzhausstadt Risør

Fra uthavn til kjøpstad

Risør var en viktig uthavn fra 1500-tallet på grunn av sin spesielt skjermede beliggenhet ved Skagerrak. Stedsnavnet Risør betyr ”de ris- eller krattbevokste øyene”, og var opprinnelig en betegnelse på skjærgården utenfor byen. Store mengder trelast fra opplandet ble ført ut fjordene, omsatt og eksportert i Risør. Reparasjon av sjøskadde skip og senere bygging av mange type fartøyer ble også viktig. I 1630 sørget byens største trelastkjøpmann, Isach Lauritzen Falch, for at det ble ansatt toller som den første embetsmann på stedet.
Stadig flere slo seg ned og startet med handelsvirksomhet. I 1723 ble Risør kjøpstad, og er dermed blant de eldste byene på Sørlandet. Rundt 1800 hadde Risør en skipsflåte på 96 handelsfartøyer og var den sjette største sjøfartsbyen i landet. Trelastkjøpmennene bygde store standsmessige hus langs havna. I bakre rekke bygde arbeidere og sjøfolk sine små hus mellom trange smug og steile trapper.

Bybrannene

Trehusene lå tett i tett med fare for brannsmitte ved bruk av åpen ild ved vedfyring, talglys og oljelamper. Den første bybrannen var i 1716, da brant 70 hus ned til grunnen. Den største brannen rammet byen i juni 1861. I løpet av 14 timer ble 248 bygninger borte i flammene. Brannen raserte hele sentrum, inkludert et skip i havna. Noen utkantområder ble reddet, blant annet Tangen, Kamperhaug og strøk ved Tjenna. På grunn av iherdig innsats fra befolkningen ble også kirken bevart. Brannen startet i et hus der krysset Øvregata/Torvet er i dag.

Senempirebyen

Etter brannen ble Risør omregulert, og i løpet av få år var byen bygget opp igjen med sjøvendte hovedgater og hvite trehus. Etter sterk henstilling fra byens formannskap ga departementet dispensasjon fra bestemmelsene i bygningsloven av 1845 om murtvang i kjøpsteder. Det ble da stilt krav om avstand mellom husene, noe som førte til brede gater og kvadraturbebyggelse. Byens topografi ga naturgitte begrensninger for byggegrunn. Husene er oppført i laftet tømmer, utvendig panelt. De mindre husene er bygget i tradisjonell byggeskikk med stående panel, saltak og vinduer med tre ruter pr ramme. De større kjøpmannsgårdene har liggende panel med dekordetaljer i senempire, avvalmet tak og høye krysspostvinduer. Den hvite fargen var etter tidens smak den fineste – og dyreste. Husenes baksider kunne bli malt i andre og rimeligere farger, noe som fremdeles kan sees i byens bakgater, for eksempel mellom Solsiden og Urheia.

Tangen

Særlig på Tangen, Kamperhaug, Torvet, Solsiden og ved kirken ligger det rekker av kulturhistorisk interessante bygninger. Husene på Tangen ble berget i bybrannen i 1861. Her bodde sjøfolk, håndverkere og mindre kjøpmenn. Husene er små og gatene trange. Tangengata 28, ”Klocks hus”, er et av de eldste husene i Risør, oppført i 1720 som et to-etasjes tømmerhus med svalgang i bindingsverk, etasjeskillelister og bakerovn. På Tangen er det også hus med tømmer fra tidlig 1600-tall. På Tangen og Kamperhaug kan man fortsatt fornemme hvordan gatestrukturen var før bybrannen, med små hageflekker, uthus, trapper og smug.

Risør kirke

Den Hellige Ånds Kirke ble oppført som korskirke i 1647. Kirken er en av landets vakreste barokk-kirker, bygget i tømmer og med tønnehvelvet himling. Altertavlen skal etter tradisjonen være reddet fra et havarert skip og gitt til kirken i 1667. Det forestiller Den hellige nattverd og kan være malt av en Rubens-elev. Det er gjort omfattende arbeider på kirken, sist da prekestolen ble restaurert i 2011. Kirken er fremdeles i aktivt bruk. Risør Kammermusikkfest bruker kirken som et intimt og stemningsfullt konsertlokale.

Deler av teksten er hentet fra heftet ”Byvandring i Risør – en veileder for egenguiding i trehusbyen Risør” (Økomuseum Skagerak, 1994) og ”Risør” av Rune Nylund Larsen (Friluftsforlaget, 2006).

Sist endret 17.07.2013
Fant du det du lette etter?
Login for redigering Login for redigering