Ord og uttrykk om eiendomsskatt

Her finner du forklaring på endel ord og uttrykk som brukes i forbindelse med eiendomsskatt:

Takstmann

Også kalt besiktigelsesmenn eller synfaringsmenn (synfaringsmenn er brukt i eiendomsskatteloven, som er skrevet på nynorsk). Dette er de personer som skal ut og se på og verdivurdere eiendommene samt gi takstforslag til skattetakstnemnda.

BRA (bruksareal)

BRA er det areal som ligger innenfor omsluttende vegger fratrukket piper, kanaler etc. som er over 0,5m² (omsluttende vegger er yttervegger, eventuelle vegger mot naboleilighet eller felles del). Innvendige skillevegger måles med tykkelse inntil 0,5m.

Bruksnummer

Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer får tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etter hvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr)/gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr).

Bunnfradrag

Eiendomsskatteloven gir hjemmel for å tilordne bolig- og fritidseiendommer et bunnfradrag, som et fast kronebeløp, som trekkes fra taksten før skatten beregnes.

Bystyret skal hvert år ta stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradraget påvirker ikke takseringsarbeidet.

Etasjefaktor

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Festenummer

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Det er vanlig å feste bort tomter med eget bruksnummer også, fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforetning.

Fester

En festetomt er en del av en eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for. Fester er juridisk ansvarlig for eiendommen og vil derfor bli ilagt eiendomsskatten.

Fritak

Noen eiendommer har krav på fritak etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Eiendommer under § 7 må vedtas fritatt av kommunestyret.

Grunneier

Grunneier er den som er den faktiske eier av en grunneiendom. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.

Gårdsnummer

Alle eiendommer har et gårdsnummer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye eiendommen samme gårdsnummer og et nytt bruksnummer.

Seksjonsnummer

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

Hjemmelshaver

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av matrikkelenhet. En hjemmelshaver kan både være en grunneier, en fester eller en seksjonseier. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av matrikkelenheten, f.eks. hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted.

Kvadratmeterpris

Betegnelse brukt for å prise snittkostnader per kvadratmeter i en bygning. Ulike bygningstyper har ulike kvadratmeterpriser. De kvadratmeterpriser som legges til grunn i Risør er valgt etter innhenting av offentlig tilgjengelig informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier.

Matrikkel

Matrikkelen er Norges offisielle register over grunneiendommer. Her ligger eiendomsinformasjon registrert for hele landet.

Skattesats

Risør bystyret bestemmer hvert år den skattesats som skal anvendes ved beregning av utskrevet skatt. Denne kan ligge på mellom 2-7 promille. Første året som eiendomsskatt utskrives må satsen være 2 ‰. Senere kan skatten økes med inntil 2 ‰ årlig. Eiendomsskatten kan fra et år til det neste settes ned til minstenivået på 2 ‰, uavhengig av hvor høy den var i utgangspunktet. Risør kommune har vedtatt 7 promille.

Regningsmottaker

Hver eiendom i kommunen har tilknyttet en regningsmottaker for kommunale eiendomsgebyrer. Ved flere hjemmelshavere til en eiendom følger det av nærmere avtaler med kommunen hvem dette er, men eierne står fritt til å velge hvem som skal stå oppført uavhengig av rettigheter til eiendommen.

Sakkyndig nemnd

Denne nemnda skal vedta takstene foreslått av kommunens takstmenn. Nemnda utarbeider og vedtar retningslinjer for takseringsarbeidet, og er oppnevnt av bystyret.

Sakkyndig klagenemnd

Klageinnstanse for behandling etter at takstene er sjekket for faktafeil og åpenbare feilvurderinger av sakkyndig nemnd.

Sjablongtaksering

Sjablongpriser gis til ulike bygningstyper/funksjoner. Disse sjablongene multipliseres med faktor for aldersmessig standard ut fra bygningens alder og besiktigelsesmannens skjønn og veiledende tabell samt med faktor for boligens størrelse korrigert i henhold til veiledende tabell. Sjablongverdiene for eiendomsgrupper og veiledende verdiforskjeller er valgt etter innhenting av informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier.

Skattesats

Den sats som benyttes når man beregner eiendomsskatten ut fra den fastsatte eiendomsskattetaksten. Satsen utrykkes i promille – ‰. Skatten beregnes slik:

Eiendomsskattetakst – eventuelt bunnfradrag =
Grunnlaget for eiendomsskatt x 7 ‰.

Det første året skal skattesatsen ifølge eiendomsskatteloven være 2 promille. Hvert år kan den økes med inntil 2 ‰, men den kan ikke overstige 7 ‰.