På jakt etter Risørs byvåpen

Høsten 1954 ga formannskapet meg i oppdrag å skrive Risør-oversikten til Aust-Agder Fylkesleksikon, som er et av bindene av det landsomfattende "Det Norske Næringsliv". Selvfølgelig måtte Risørs byvåpen være med, men hvilken versjon er den offisielle? I leksika og andre publikasjoner fantes nemlig forskjellige detaljutforminger. Ingen visste hvordan det offisielle byvåpen så ut. Det skulle ha blitt til på en ureglementert måte, fortaltes det. Var det mulig å oppspore originalen?

Av Bjarne Jenssen

Kanskje "Risør-boken" - utgitt til byens 200-års jubileum i 1923 - kunne gi svar. Dessverre står der bare et par setninger, sålydende: "I anledning kongebesøket i 1891 besluttedes at anskaffe byvaaben. Formannskapet henvendte sig til Riksarkivet og blev der sendt tegning der bifaldtes av bystyret 13. juli 1891". Kong Oscar II besøkte Risør den 18. juli 1891."

Neste skritt førte til protokollen fra bystyremøte den 13. juli 1891, hvor det står under sak 2:" Ordføreren meddelte, at Magistrat og Formandskab i Anledning af Kongebesøget har henvendt sig til Riksarkivet for at faa istandbragt et Vaaben for Byen. Ordføreren fremlagte Tegning til et saadant, hvilket ved Votering besluttedes enstemmig godkjent som Vaaben for Risør By".

Kan det være Riksarkivet som har tegnet byvåpenet eller er tegningen utført av en annen ? Den kjente heraldiker, førstearkivar Hallvard Trætteberg i Riksarkivet, kaster ikke noe lys over dette i artikkelen om norske byers våpen i "HVEM HVA HVOR" for 1953. Nøkternt, men kanskje med litt tvilende tendens, skriver han om Risør's våpen: "På blå bunn et muret sølv byggverk over sølv bølger. Kjøpstad 1723. Bymerket vedtatt 1891 til Oscar II's besøk samme år; under besøket skal Oscar ved egenhendig påtegning ha "approbert" merket. Byggverket finnes på "Holmen" nær byen".

Redaktør Einar Foss uttrykker seg mer humørfriskt og tendensiøst i en artikkelserie om "Risør's visittkort - byvåpenet" i Aust-Agder Blad i 1953: "Det (byvåpenet) vi har er som kjent resultatet av Kong Oscar II's gode humør i en festlig stund. Det ble tegnet som pryd på et menykort - ved kongens besøk her i byen i 1891 - av hvem vites ikke med sikkerhet - og det var vel på oppfordring av hans majestet velvillig skrev "Approbert" tvers over kortet. Denne kongelige handling må betraktes som den eneste tilnærmelsesvis heraldiske legitimasjon skjoldet har - et slags "ridderslag"."

Imidlertid synes det klart at verken Trætteberg eller Foss hadde sett det "approberte" byvåpen, og derfor kunne ingen av dem med sikkerhet si hvordan byvåpenet virkelig skal se ut. Begge antok at den versjon som dengang fantes i Halvorsen og Larsens lommealmanakk sannsynligvis var den offisielle. Dette til tross for at denne gjengivelse av byvåpenet vel var den mest uheraldiske av de varianter som dengang var i omløp.

På Rådhusloftet var det dengang en del gamle arkivsaker. (Disse ble forøvrig senere flyttet til hvelvet i kommunens hus på Solsiden). Jeg håpet å finne noen arkivsaker fra 1891 der. Etter intens leting i mange timer fant jeg en liten pakke som dette årstall sto på. Ivrig åpnet jeg pakken og så gjennom noen likegyldige papirer. Plutselig sto jeg med et menykort i hånden. Å se der !!!! På kortet leste jeg høyt: " Våbnet approberes Oscar 1891 18/7". Klappjakten hadde lykkedes. Det meget omtalte menykort var endelig kommet for en dag. Av andre papirer som ble lagt tilbake i arkivpakken, tok jeg notater. Av disse nevnes en kvittering fra arkitekt Thorsen, Christiania, på kr. 50,- i honorar for idèutkast for byvåpenet. Var det denne tegning som ble fremlagt i bystyrets møte den 13/7 1891 ? Dekorasjonsmaler Wilhelm Krogh, Christiania, fikk kr. 826,- for maling av våpner og annet dekorasjonsmateriell. Han var kjent som en dyktig dekoratør og arrangør ved en lang rekke utstillinger og offentlige tilstelninger. Fremtredende medlem av Kunstforening og Håndverks- og Industriforeningen var han også. Det var sikkert han som sto for utsmykningen rundt indre havn under kongebesøket. Der var jo flaggstengene prydet med de store malte byvåpnene og riksvåpnene som senere ble oppbevart på folkeskolens loft. Disse ble dessverre ildens rov da folkeskolen brant ned natt til St.Hans-aften i 1968. Menykortets utforming av byvåpen og dekorasjon stammer sannsynligvis også fra hans atelier, selv om trykkingen er utført hos Thv. Moestue & Co., Christiania. Som en kuriositet nevnes også at restauratør H. J. Andersen, Christiania, fikk utbetalt kr. 1.639,- for festmiddagen på Rådhuset den 18. juli 1891. Foruten Kong Oscar II og noen innbudte, var det 43 betalende gjester som deltok.

Slik ble Rådhus-loftet fravristet noen av sine hemmeligheter. Det etterlengtede menykortet tok jeg med til formannskapets møte samme kveld. Det er kanskje ikke nødvendig å poengtere at jubelen var stor når jeg viste frem det originale menykortet hvor byvåpenet er approbert av Kong Oscar II den 18. juli 1891. Spontant ble det bestemt at menykortet skulle rammes inn og henges i formannskapsrommet på Rådhuset. Håper det henger der ennå eller er flyttet til et sikrere sted.


Risør kommunes byvåpen - Klikk for stort bilde