Kommunens ansvar i folkehelsearbeidet
1. januar 2012 trådte lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) i kraft. Folkehelseloven skal tydeliggjøre ansvar og oppgaver, samt gi kommunene og fylkeskommunene et bedre verktøy i folkehelsearbeidet. Kommunen skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Folkehelseloven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.Kommunene har ansvar for å drive folkehelsearbeid og ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, som definert i forskrift om oversikt over folkehelsen.
Regionalt folkehelsearbeid
Fylkeskommunen er som regional utviklingsaktør ansvarlig for å være pådriver for folkehelsearbeidet. FN sine 17 bærekraftsmål er sterkt førende for folkehelsearbeidet i Agder, og dette er operasjonalisert gjennom #vårtagder. For å lykkes er Agder avhengig av at næringsliv, frivillig sektor, organisasjoner og det offentlige bidrar, og at alle trekker i samme retning samtidig. Les mer om Agder fylkeskommunes folkehelsearbeid.
Folkehelseundersøkelser i Agder
I arbeidet for bedre folkehelse er det behov for god oversikt over helsetilstanden i befolkningen. En del opplysninger er tilgjengelig i registre, men det er også behov for befolkningens egen vurdering av helse, trivsel, levevaner, fysisk og sosialt miljø, sosial kontakt, rus og levekår generelt. Folkehelseundersøkelsen er et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og Folkehelseinstituttet.
Risør kommunes folkehelseoversikt
Kommunen skal hvert 4. år lage et samlet oversiktsdokument over helsetilstanden i befolkningen.
Folkehelseoversikten (PDF, 3 MB) skal brukes som grunnlag for beslutninger om videre innsats på kort og lang sikt.
Tilgang på gode oversikter og analyser regionalt og nasjonalt har blitt stadig bedre. Saksbehandlere og planleggere henter gjerne grunnlag for sine formål fra slike kilder snarere enn fra oversiktsdokumentet. «Agdertall» og andre kunnskapsgrunnlag fra Agder fylkeskommune bidrar til god oversikt over helsetilstanden i kommunen og vi har trukket inn utdrag fra denne i planstrategien for Risør kommune og i kommuneplan. I kommuneplanens samfunnsdel er det satt opp mål og strategier for å møte utfordringer innen folkehelse og andre områder.
Helsefremmende og forbyggende arbeid
Gjennom kommunens politiske saker og planprosesser skal kunnskapsgrunnlaget for de ulike sektorene ses i sammenheng, mål og strategier for helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid forankres politisk og i hele kommuneadministrasjonen. Arbeidet med å fremme folkehelse er tverrsektorielt og innebærer aktiv deltakelse fra alle sektorer. Frivillig sektor inviteres til deltakelse og det tverrsektorielle arbeidet forankres i strategier og planer.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig befolkningsrettet helsefremmende tjeneste fordi den når ut til nesten alle barn og unge og deres familier, og er derfor i en særskilt posisjon med tanke på helsefremming, forebygging og tidlig avdekking.
Tidlig innsats blant barn og unge
Risør kommune jobber med lokal tilpasning og implementering av BTI-modellen. Dette er lokalt, regionalt og nasjonalt utviklingsarbeid som går langsommere enn vi skulle håpe, og det er fortsatt en del som gjenstår før metodikken er innarbeidet i alle virksomhetene og tilgjengelig for alle barn, unge og gravide. Nasjonal faglig retningslinje tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge, som blant annet omhandler kompetanse og rutiner for å oppdage og følge opp psykiske plager og andre utfordringer, er sentral i BTI-arbeidet.
Folkehelse- og Oppvekstprofil på kommune- og fylkesnivå
Folkehelseprofilen utarbeides av Folkehelseinstituttet og er et viktig bidrag til kommunens oversiktsarbeid. I september 2020 ble Oppvekstprofil lansert. Den er utviklet i 0-24 samarbeidet mellom alle involverte direktorater innen oppvekstfeltet. Finn folkehelse- og oppvekstprofil for kommunen og fylket
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har også samlet relevant statistikk, analyser og artikler på siden Levekår – SSB.