Har du sett lurv langs kysten? Vi trenger din hjelp!
Lurv er en sammenfiltret masse av trådformede alger som kan vokse raskt på stein, tang og tare. Lurven kan også løsne og danne flytende matter i sjøen. Trådformede alger er en naturlig del av kystmiljøet, men store mengder lurv kan være et tegn på ubalanse og kan påvirke både badeområder, friluftsliv og livet i sjøen.
Agder vannregion og Agder fylkeskommune har, i samarbeid med vannområdekoordinatorene i Agder, etablert LurvKartet. Her kan innbyggere, hytteeiere og andre brukere av kystområdene registrere observasjoner av lurv.
Registreringene bidrar til bedre kunnskap om hvor lurv forekommer, og gir et viktig grunnlag for videre arbeid med kystvannmiljøet. Legg gjerne ved bilde når du registrerer.
Sammen kan vi få bedre kunnskap – og ta bedre vare på kysten vår.
Klikk deg inn på Kartløsning for registering av lurv, og bli med på dugnaden for sjølivet i Agder.
👉Sammen kan vi gjøre en forskjell – ett bilde, én observasjon, ett steg av gangen.
- Sammen for å forstå og ta vare på livet i sjøen
Har du sett grønn «lurv» i fjæra eller på grunt vann i sommer? Det er ikke bare du som legger merke til det. Nå trenger vi DIN hjelp!
Hva er lurv?
«Lurv» er et folkelig ord for grønne trådalger som vokser på stein, skjell og bunn i fjæra og grunt sjøvann. De fleste av disse algene er naturlige, men når de vokser i store mengder, kan det tyde på at noe er i ubalanse.
Hvorfor ser vi mer lurv nå?
Vi ser en tydelig økning i utbredelsen av lurv – og det skjer fort. Endringer i klima, næringsstoffer fra land og forstyrrelser i livet i havet kan gi lurv gode vekstvilkår.
Hvorfor er dette viktig?
For mye lurv kan kvele viktige naturtyper som ålegressenger og bunnlevende arter. Det kan forstyrre fiske, bading og livet i fjæra. Vi vet fortsatt lite om hvordan utviklingen vil bli fremover – og derfor er dine observasjoner viktige!
Hvordan kan DU bidra?
Agder fylkeskommune har laget et enkelt digitalt kart hvor alle kan registrere observasjoner av lurv. Enten du er turgåer, fisker, medlem i en frivillig organisasjon eller bare nysgjerrig – din innsats teller!
Hva skal du registrere?
- Sted (hvor i Agder du så det)
- Tidspunkt (når du observerte)
- Bilde (ta gjerne et nærbilde og et som viser området)
- Vurdering: Var det lite, noe, eller mye lurv?
Du kan registrere både funn og steder uten lurv – begge deler er nyttig.
💡Hva ser du etter?
Se etter grønne tråder eller «tepper» av alger i fjæra eller på grunt vann. Lurv kan henge i tuster, flyte i vannet eller ligge i klumper på bunn. Se gjerne ekstra nøye i nærheten av ålegressenger eller steinbunn.
🤔 Hvorfor er dette viktig?
- Det finnes ingen nasjonal overvåking av lurv.
- Lurv vokser raskt og varierer fra måned til måned, år til år.
- Enkeltpersoner kan gi verdifulle bidrag til bedre kunnskap og tiltak.
- Bedre kunnskap gir bedre beslutninger for naturen og fellesskapet.
Hva kan vi gjøre med problemet?
Å forstå hvor og når lurv vokser er første steg. Med kartleggingen kan vi vurdere tiltak som:
- Begrense utslipp av næringsstoffer (motvirke eutrofiering)
- Beskytte sårbare områder som ålegressenger
- Bedre forvaltning av kystsonen
- Klimatilpasning og lokal innsats
Lurv
Bengt Øyvind Daatland