Når antallet flyktninger og omfanget av flyktningkrisen blir klarere, blir det opp til kommunestyret å vedta hvor mange flyktninger som kan tas i mot. Foreløpig gjelder vedtaket fra kommunestyret forrige uke om at Risør kommune ønsker å legge til rette for at flyktninger fra Ukraina kan komme til Risør, uten å si hvor mange det gjelder.
- Vi i Risør skal ta vår del av ansvaret for å ta i mot flyktninger fra Ukraina. Her er det mye engasjement, hjertevarme og solidaritet å ta av i befolkningen. Vi i Risør kommune holder nær kontakt med nasjonale myndigheter for å klargjøre hvordan vi best mulig kan hjelpe flyktninger som kommer til oss. Jeg er sikker på at vi etter hvert trenger hjelp fra frivillige organisasjoner og folk flest i Risør. Ukraina ligger bare to døgns kjøretur unna oss og noen flyktninger kan komme direkte hit til Risør. Men det mest sannsynlige er at vi blir anmodet om mottak av et antall flyktninger som enten kommer direkte til Norge eller som er fordelt gjennom et omfattende europeisk samarbeid. FNs høykommissær for flyktninger sier at krigen i Ukraina kan skape over fem millioner flyktninger. Noen anslår ti millioner. Det er klart vi små stille opp, sier ordfører Per Kr. Lunden.
Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at det foreløpig er for tidlig å si hvor mange flyktninger som kan komme til Norge og hvordan dette vil påvirke kommunene. De som kommer direkte til en kommune må melde seg hos politiet som forklarer hva som trengs av registrering og helsesjekk. Registreringen må normalt skje ved oppmøte ved det nasjonalt ankomstsenteret i Råde. Men UDI vurderer å etablere flere regionale ankomstsentre. Registreringen er blant annet viktig for å stadfeste flyktningenes identitet og tilknytning til hjemlandet, der det ofte er gjenværende familiemedlemmer.
Risør kommune forbereder både mottak og innkvartering av flyktninger fra Ukraina, men avventer instrukser og anmodninger fra nasjonale myndigheter. I følge UDI er det foreløpig ikke nødvendig å mobilisere private hjem til mottak av flyktninger. Men Risør kommune vil så snart det er nødvendig registrere de som vil kunne ta i mot flyktninger, enten som sosiale hjelpere og «faddere» eller ved utleie eller utlån av bolig. De ukrainere som kommer til venner og bekjente i Risør kan inntil videre bo hos dem, men må også registrere seg hos mottaksmyndighetene.
- Det er åpenbart mange i Risør som vil hjelpe flyktninger, både med husrom, klær og utstyr. Det gjelder både privatpersoner og frivillige lag og foreninger. Så snart vi har fått litt klarere beskjed om hva som forventes av kommunene og innbyggerne våre, vil vi informere om dette. Men folk må gjerne allerede nå tenke over hva de kan hjelpe med og hvordan de kan engasjere seg for å støtte de krigsrammede i Ukraina når de kommer til Risør. Så snart vi vet hva flyktningene trenger og hva nasjonale myndigheter ønsker av kommunene, vil vi mobilisere. For helt konkret innsats nå, er det sikreste å støtte de store, norske hjelpeorganisasjonene som arbeider med hjelp til flyktninger i Polen og andre grenseområder til Ukraina, sier ordføreren.
- Når det gjelder initiativet fra Aktive Fredsreiser om å reiser til grenseområdet Polen-Ukraina for å frakte flyktninger til Norge med buss, så synes jeg det er et veldig bra initiativ. Det er naturlig at en viktig norsk organisasjon for fred og menneskerettigheter tar et slikt initiativ. De har også stor reiseerfaring til og fra Polen og er godt kjent i området. Flyktningene som kommer med Aktive Fredsreisers buss til Norge må registrere seg ved nasjonalt mottakssenter ved ankomst. Vi vet ikke hvordan muligheten er for at nettopp disse flyktningene kan komme til Risør. Men vi er grunnleggende positive til å ta i mot flyktninger, gjerne de som Aktive Fredsreiser kommer med i bussen, sier ordfører Per Kr. Lunden. Han legger til at Risør kommune bevilger 10 000 kr til Aktive Fredsreiser for utstyr, medisiner og annet som trengs for det praktiske gjennomføringen av turen. Bevilgningen ligger innenfor kommunestyrets vedtak som sier at Risør kommune bidrar inntil videre med inntil 30 000 kr til humanitære hjelpetiltak I Ukraina eller for den ukrainske befolkning på flukt. Beslutningen om bruk av midlene gjøres av ordfører og kommunedirektør i fellesskap.
I beredskapsmøte mandag gikk Risør kommune også gjennom en oversikt over tilfluktsrommene i Risør kommune, der det nå legges vekt på klargjøring av de offentlige tilfluktsrommene i Risørhallen og Risør videregående skole. Det er viktig å merke seg at faren for atomkrig er en svært nedtonet del av trusselbildet i forbindelse med krigen i Ukraina. Men det er likevel nyttig å gjennomgå tilfluktsrommene som en del av den grunnleggende beredskapen. Strålefare ved utslipp fra atomkraftverk kan være en trussel, men det er svært lite sannsynlig at tilfluktsrom i Norge vil bli tatt i bruk hvis dette skjer. Da kan heller folk bli gitt råd om å oppholde seg innendørs i perioder.
Risør har også en jod-beredskap som er beskrevet i kommunens planer. Digitale cyberangrep er den mest sannsynlige trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina. Her arbeider Risør kommune for best mulig datasikkerhet gjennom det interkommunale samarbeidet IKT Agder. Private bedrifter oppfordres til forhøyet datasikkerhet.